individualterapi

De fleste av oss opplever vanskelige perioder i løpet av et liv. Av og til kan det være lurt å få litt støtte utenfra ens nærmeste nettverk. Det kan være at en sliter med relasjoner, depresjon eller angst. Det kan også være at en har opplevde traumer, og noen ganger kan dette føre til at en opplever vansker lenge etterpå.  Som terapeut er jeg opptatt av å møte deg med respekt og aksept. Terapi er et samarbeidsprosjekt, og jeg vil bruke tid på å forstå hva du ønsker hjelp med og vil sammen med deg legge en plan for hva vi skal jobbe med. Metodisk, så har jeg en eklektisk tilnærming. Dette vil si at jeg bruker verktøy fra forskjellige metoder og teorier for å best møte det behovet hvert individ kommer med.  Jeg er opptatt av følelser, hvordan våre opplevelser setter jeg i kroppen, og hvordan traumer påvirker oss. Jeg vil derfor ofte bruke emosjonsfokuserte metoder, sensorimotoriske metoder, EMDR samt vanlig samtale terapi. Andre ganger kan det være tankene våre som ødelegger for oss, og da kan kognitive- eller kognitiv-adferdsmetoder være mest nyttig. Du og jeg vil sammen finne ut hva som er mest nyttig for deg. 

Terapi for barn

Barn kan også slite psykisk. De har ofte vanskelige for å sette ord på hvordan de har det, og symptomene kan være annerledes enn hos voksne. Barn kan f. eks. få vondt i magen, bli irritable, trekke seg unna andre, bli mer stille. Når de har behov for hjelp, vil foreldre ofte kunne se funksjonstap, som at de mister matlysten, får søvnvansker, sliter med konsentrasjonen på skolen, isolerer seg sosialt eller synes å endre personlighet. Barns vansker må forstås innenfor de systemene de befinner seg i, da de enda mer enn voksne er avhengig av de rundt seg for å fungere. Deres alder og utvikling må også tas hensyn til. Jeg har som hovedregel at barnet kommer i lag med en eller begge foreldre for at de skal oppleve å være trygge, samt at deres viktigste tilknytningspersoner skal forstå dem best mulig. Foreldre kjenner også deres barn best, og det er viktig for meg som terapeut å få foreldrenes input.  Jeg har også som hovedregel at jeg forsøker å få til minimum en samtale med barnet alene, da barn ofte skjermer  foreldrene sine for det som er vanskelig eller vondt, for at foreldre ikke skal bekymre seg eller bli såret. Metodene jeg bruker kan være lik de beskrevet for individualterapi, men med tilpasninger i forhold til barnets alder. Jeg bruker også lek, tegning og mer adferdsrettede metoder.

Parterapi

Par kan trenge hjelp blant annet når det oppstår en krise i parforholdet eller i familien som helthet, når en situasjon er fastlåst, når en vurderer å gå fra hverandre, eller når et seprarert/skilt part trenger å forbedre samarbeidet rundt barna.  Av og til kan det også være godt å sette fokus på parforholdet som en ”service”, der en gjennomgår hva som fungerer og hva den enkelte kunne ønske fungerte bedre. Dette for å forhindre større vansker senere. Jeg snakker som regel med paret sammen. Om paret ønsker det, kan vi ha individualsamtaler, men da med forbehold om at alt som sies i individualtimen kan tas inn igjen i parsamtalene  Målet med parterapien er å skape forståelse og aksept for behovene hver av dere har, og at dere skal kommunisere  og samhandler på en slik måte at dere best mulig kan forstå hverandre.  Som i andre terapiformer, er det viktig at vi sammen blir enig om målet for terapien og lager en plan ut fra dette. 

Familieterapi

Familierelasjoner er noe av det som kan gi trygghet og stabilitet i livet. Samtidig er det de nære relasjoner som har mest potensial for å såre oss. En hel familie kan ha behov for hjelp for å finne ut av samhandlingsformer, kommunikasjon eller konflikter, eller det kan være en eller flere konstellasjoner innad i en familie som sliter. Av og til er det voksne barn og deres foreldre som trenger hjelp, eller voksne søsken. Det kan også være nye familiekonstellasjoner som skal gå seg til og som trenger hjelp for at alle skal trives og få møtt sine behov i den nye familien. Jeg vil jobbe sammen med dere for at dere skal øke forståelsen for hverandres perspektiv og de behovene som ligger bak.

Familiestøtte ved ekspatriering

I den stadig mer globaliserte økonomien, er det mer og mer vanlig å jobbe i utlandet i en periode. Når en tar med seg familien på slike oppdrag kan det gi familien store muligheter, men også utfordringer. Barn og partner skal finne seg til rette i en ny kultur, nye skoler, språk, venner og fritidsaktiviteter.  Dette kan føre til spennende opplevelser, tette familiebånd og en krysskulturell forståelse som beriker hele familien i lang tid fremover. Samtidig viser forskning at de fleste utenlandsopphold som avbrytes før utløpt kontrakt, skyldes vansker knyttet til partner eller barn. Det har også vist seg at det å komme hjem igjen etter et utenlandsopphold bringer med seg enda større utfordringer enn det å reise ut. Dette setter et press på familien og familierelasjonene. Det kan derfor være viktig å ha støtte utenfra til å snakke sammen, både før, under, og etter slike utenlandsopphold. Et vanlig forløp vil være at jeg møter familien før de endelig bestemmer seg for å reise ut, hvor jeg har individualsamtaler med alle i familien og en felles samtale. Hvis de bestemmer seg for å reise, så vil vi ha to forberedende samtaler hvor vi snakker om forventninger, mulige utfordringer, og planlegger hjemkomsten. Etter at familien har reist har vi en avtale om en årlig samtale, med mulighet for å flere samtaler ved behov. Etter hjemkomst blir det også avtalt en samtale. Etter den innledende samtalen, kan avtalene skje via krypterte videosamtaler. Dette er en tjeneste som arbeidsgiver oftest betaler for, men jeg har taushetsplikt ovenfor familien og innholdet i samtalene blir ikke delt med arbeidsgiver, om ikke annet er avtalt med familien. 

Lederutvikling/coaching

Det å være leder krever selvinnsikt. Det kan være ensomt på toppen, og det kan da være godt å ha en arena hvor en kan reflektere over seg selv og sin lederrolle.  Aktuelle tema kan være:  hvordan har jeg det med meg selv, hvordan virker jeg som leder på mine ansatte, hva er jeg opptatt av, hva begeistrer meg, hvordan påvirker mitt privatliv min jobbhverdag og vise versa, hvordan preger mine preferanser min utførelse av lederrollen. Lederutvikling/coaching skjer oftest individuelt, kan men kan også gjøres i gruppe.